Hanseatisk historie

Home Hanseatisk historie
017.JPG

Foto: The Hanseatic Museum and Schøtstuene and Visit Bergen.

Bergen ble grunnlagt av Kong Olav Kyrre i 1070 og ble Norges første hovedstad i det 13. århundret. Inntil 1830, var Bergen den største byen i Norge og var den største i hele Skandinavia i en periode i middelalderen. Årsaken til dette var at Bergen var en sentral europeisk handels- og sjøfartsby og et av hanseatenes fire viktige handelssentra.

Tekst: Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Hanseatene på Bryggen

Hanseatene bodde og arbeidet på Bryggen i Bergen i mange hundrede år. De var tyske kjøpmenn som drev handel med tørrfisk og andre varer. Hanseatene etablerte seg i byen rundt år 1350 og dominerte handelen her helt til midten av 1700-tallet. Hvem var egentlig disse hanseatene, hvorfor kom de til Bergen og hvordan var livet deres her?

Ordet hanseat kommer fra hansa eller hanse som var betegnelsen på omreisende kjøpmenn i Nord–Europa. I tidlig middelalder reiste kjøpmennene fra sted til sted med varene sine. Tidene var urolige, så kjøpmennene slo seg sammen for å kunne forsvare seg bedre. Ordet Hanse ble brukt om slike kjøpmannsflokker, og medlemmene i slike flokker var derfor hanseater.

Hansaforbundet

Hansaforbundet Hansaen vokste fram i de nordtyske handelsbyene. For å stå sterkere utad og for å fremme sin egen handel begynte disse byene å samarbeide. På 1200-tallet utvikler dette samarbeidet seg til det vi kaller Hansaforbundet.

De ulike byene var underlagt ulike overherredømmer og lover. Hansaforbundet kunne derfor ikke lovregulere samarbeidet mellom byene, og var avhengig av at byene ønsket å følge forbundets regelverk. Byene som var medlem av Hansaforbundet kalte seg Hansabyer, og kjøpmennene derfra ble kalt hanseater.

Hansaforbundet hadde fire Kontorer i byer som ikke var medlemmer av Hansaforbundet. Alle Kontorene hadde en fast tysk bosetning. Et av dem lå i Bergen(ca.1360 – 1761), de andre lå i Novgorod, London og Brügge. Bergen var derfor ingen Hansaby.

Kontoret på Bryggen

Kontoret på Bryggen Bergen var en viktig handelsby allerede på 1100-tallet. Kjøpmenn fra mange land kom hit for å selge og kjøpe varer, først og fremst tørrfisk.

Kjøpmenn fra Tyskland kom til Bergen i stadig økende antall og de begynte å overvintre. De leide bolig og lagerrom i gårdene og levde sammen med befolkningen på Bryggen. Etter hvert kjøpte de boliger og lager på Bryggen.

Samarbeidet ble formelt organisert på midten av 1300-tallet gjennom etableringen av Det Hanseatiske Kontoret i Bergen, kalt Det Tyske Kontor. Kontoret var underlagt hansaforbundets øverste organ, hansadagen, men hadde et utstrakt indre selvstyre. Kjøpmennene valgte oldermenn blant sine egne og disse ledet et råd bestående av et utvalg kalt Achteinen, siden det opprinnelig var atten av dem. Rundt 1440 ble det tilsatt en daglig administrator, en sekretær for kontorets saker.

Et administrasjonshus ble reist på Bryggen, Kjøpmannstuen, med møterom for oldermenn og achteiner og bolig for sekretæren.

Handelen

Handelen Hanseatene etablerte seg i en tid da det norske samfunnet var sterkt svekket etter Svartedauden.  Store deler av landet var avhengig av korn fra Østersjølandene, og denne handelen hadde hanseatene kontrollen over.

Hanseatene hadde de beste forutsetningene til å omsette norsk tørrfisk i Europa. Hanseatene på Bryggen byttet til seg tørrfisk og tran av fiskere fra Nordland som kom to ganger i året til Bergen med varer. Fiskerne fikk byttet til seg korn, øl, stoffer, jern og mindre kvanta av mange andre nyttige varer.

Bryggen

Bryggen Hanseatene leide seg i begynnelsen inn hos norske gårdeiere. Ettersom nye hus ble reist, særlig etter branner, var det hanseatene som stod som byggherrer. Til slutt eide de alle gårdene men leide grunnen som husene stod på.

Hanseatene levde i et lukket samfunn, under streng intern disiplin. Unge gutter fra Tyskland ble sendt til Kontoret i Bergen for å bli læregutter og få fagutdannelse. Disse drengene kunne avansere til å bli gesell. Gesellen hadde hovedansvaret for opplæringen av drengene og var arbeidsformann på handelshuset. Over gesellen stod kjøpmannen. Han førte regnskapet og stod ansvarlig overfor eieren av handelshuset, prinsipalen. Prinsipalen bodde vanligvis ikke på Bryggen, men i Tyskland.

the old wooden quarter

Bryggen var hanseatisk koloni i flere hundre år.Foto:Thinkstock

Kontoret oppløses

Kontoret oppløses Hanseatene dominerte all handel i Nord – Europa i flere hundre år. Hansaforbundet ble etter hvert splittet internt og på 1600-tallet forsvant det helt. I løpet av 1600- og 1700-tallet kom flere av stuene på bergenske hender. Norske myndigheter hadde vokst seg sterkere, og byens øvrige handelsborgere konkurrerte nå med Det Tyske Kontor. Noen hanseatiske kjøpmenn tok borgerskap i Bergen, lot seg skrive inn i borgerboken og ble bergensere.

Etter hvert ble de fleste handelshusene på Bryggen norske, og i 1754 ble Det Norske Kontor etablert. Denne nye organisasjonen ble styrt omtrent slik Det Tyske Kontor hadde blitt styrt tidligere.

Den siste hansadagen i 1669 har vært brukt som sluttstrek for hansaens historie. Da ser man bort fra Kontoret i Bergen der handelen med tørrfisk fortsatte som før. Langt på vei er det rett å si at hanseatene heller ikke ble borte fra Bergen, men dannet sitt norske kontor på Bryggen. Det stod ved lag til det norske stortinget opphevet det i 1867. Da var det gått nokså nøyaktig 500 år siden det tyske kontor ble dannet.

Bryggen

Da hanseatene slo seg ned på Bryggen overtok de husene som stod her fra før. En av grunnene til det var at hanseatene bare eide husene, ikke grunnen. Når et hus brant ned, ble det bygd opp omtrent som før. Husene på Bryggen står i dag slik de ble bygget etter bybrannen i 1702.

De lange husrekkene på Bryggen kalles gårder. Hver gård bestod av flere stuer som var plassert etter hverandre bakover fra Vågen og opp mot Øvregaten.
Hver gård hadde flere handelsstuer. I tillegg hadde alle gårdene på Bryggen felleseiendommer, som skur, schøtstuer, kaier og passasjer.

Sammen med de andre karakteristiske husene på Bryggen står alle bygningene som rommer Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene på UNESCOs verdensarvliste.

Hanseatisk museum Foto Hilde Arnesen (1)

Det Hanseatiske Museum. Foto: Hilde Arnesen

Vil du vite mer? Besøk Det Hanseatiske Museum!

Museet ligger i Finnegården. Eieren av denne bygningen var en kulturinteressert person som het Johan W. Olsen. Han skjønte at den gamle kulturen på Bryggen raskt ville forsvinne, og sørget for å samle alt av dokumenter og ting fra Bryggen som han kunne få tak i. Interiøret i Finnegården hadde beholdt mye av sitt gamle interiør, og gjenstandene i gården var både fra 1700- og 1800-tallet. Museet gir i dag derfor ikke et nøyaktig bilde av en gård på Bryggen på et bestemt tidspunkt, men gir et inntrykk av hvordan husene på Bryggen kan ha sett ut.

Hansadagene på Bergen byarkiv

Du kan også grave deg ned I Bergen byarkivs dokumenter fra Hansatiden. I forbindelse med Hansadagene 2016 har byarkivet ved Arne Skivenes laget en oversikt over vårt rikholdige kildemateriale om livet og handelen på Bryggen.

Facebook