Hva vet vi om Bryggen?

ersland 009

Få andre kan så mye om hanseatene på Bryggen som professor Geir Atle Ersland ved UiB. Foto: Nina Blågestad

Få andre kan så mye om Bryggen og hansatiden i Bergen som professor Geir Atle Ersland. I 30 år har han hatt hanseatene som arbeidsfelt.

– Bergensere flest er ikke klart over hvor spesiell Bryggen er. I ingen andre byer er hansatiden så godt bevart, sier professor i middelalderstudier ved Universitetet i Bergen, Geir Atle Ersland.

Sunnhordlendingen er kanskje den som vet mest om hansatiden i Bergen, og særlig eierforholdene på Bryggen er hans spesialitet.
– Alle vet at Bryggen er spesiell, men ikke alle er klar over at det er det enste bygningsmessige minnesmerket som er bevart etter hanseatene i Europa. Det er unikt, forteller Ersland.

Bygningsmassen på Bryggen er også et godt eksempel på hvordan en havneby i middelalderen så ut, med en kaifront og gårder i bakkant.
– Få andre byer kan vise til det samme, forteller spesialisten.
Her er andre ting du kanskje ikke visste om Bergens mest berømte husrekke:

10 ting du kanskje ikke visste om Bryggen

1 Bergen begynte på Bryggen

Bryggen var et viktig handelssted allerede på 1100-tallet. Herfra vokste byen utover takket være handelen. Etter hvert begynte kjøpmenn fra Tyskland å overvintre på Bryggen, der de kjøpte seg gårder på leid grunn. Til slutt eide de alle gårdene på Bryggen.

2 Gjenbygd og rosemalt
Trehusene som står på Bryggen i dag er fra 1702. Hver gang husene brant, ble de bygd opp på samme måte. Selv om det var hanseatene som eide gårdene, brukte de norsk byggeskikk. Dagens trehus ble bygd opp igjen etter bybrannen som ødela 85 prosent av Bergen, og fikk kledning med maling på 1730-tallet. Før det var fasaden dekorert med rosemaling.

Prospekt av Bryggen fra 1820-tallet, utstyrt med byen Lübecks røde og hvite flagg. Undertekst: Das Deutsche Hansae Städtische Comtoir oder die Hansische Residence zu Bergen in Norwegen. Foto: Byarkivet i Lübeck, Bergenfahrer Nr. 60

Prospekt av Bryggen fra 1820-tallet, utstyrt med byen Lübecks røde og hvite flagg. Undertekst: Das Deutsche Hansae Städtische Comtoir oder die Hansische Residence zu Bergen in Norwegen. Foto: Byarkivet i Lübeck, Bergenfahrer Nr. 60

3 Ingen hansaby
På 1300-tallet ble Det hanseatiske kontor i Bergen etablert. I 1440 ble det tilsatt en administrator som fikk sitt tilholdssted i den nye Kjøpmannstuen. Bergen var ikke en del av Hansaforbundet og derfor ingen hansaby, selv om de hadde fast tysk bosetting. De andre kontorene lå i Novgorod, London og Brügge.

4 Boys only
På Bryggen levde hanseatene i et eget samfunn, og under streng disiplin. Guttene som kom til Bergen kunne være så unge som 12 år. De kom for å bli lært opp i handelsfaget og kunne jobbe seg opp i systemet før de reiste tilbake. Det var forbud for hanseatene å gifte seg med innfødte, men det betyr ikke at de ikke hadde samboere og kunne få barn. De kunne bare ikke få arvinger.

5 Tusenvis tett i tett
Hanseatene dominerte hele området fra Dreggen til Kjøttbasaren. Anslagvis bodde så mange som 2000 hanseater her samtidig på 1400- og 1500-hundretallet. Hver gård, de lange trehusene – bestod av opptil fem-seks stuer, som hver var eid av en kjøpmann. Til sammen regner man med at det var 200 ulike stuer på Bryggen.

6 Eget rettsvesen
Hanseatene hadde sitt eget rettsvesen. Dermed kunne de kjapt og enkelt avgjøre rettstvister om alt fra slåsskamper til økonomiske konflikter om hvem som kunne handle med hvem.

7 Samling i schøtstuen
Det var forbud med bruk av ild og lys på Bryggen, arbeidet måtte derfor foregå på dagtid. I stedet hadde hver gård et samlingshus med ildstue bak gårdene, en schøtstue. Vil du se hvordan en schøtstue ser ut, kan du ta en tur i bygget som i dag rommer Bryggen Tracturested, den siste restaurerte schøtstuen som står på sin originale plass.

Illustrasjon hentet fra en protokoll i Bergenfahrer-arkivet ved byarkivet i Lübeck som viser kontorets våpenskjold med en halv tysk keiserørn og en tørrfisk med krone. Foto: Foto: Byarkivet i Lübeck, Bergenfahrer Nr. 60

Illustrasjon hentet fra en protokoll i Bergenfahrer-arkivet ved byarkivet i Lübeck som viser kontorets våpenskjold med en halv tysk keiserørn og en tørrfisk med krone. Foto: Foto: Byarkivet i Lübeck, Bergenfahrer Nr. 60

 

8 Tørrfisk i tønnevis
Hele Bryggens og Bergens eksistens kan takkes den store mengden tørrfisk fra nord. Den kom til Bryggen i jekter og ble lastet om, bearbeidet og lagret på Bryggen, før den ble sendt ut i Europa. 80 prosent av all eksport fra Bergen var tørrfisk. Kanskje bør man også sende en vennlig tanke til katolisismen – Europas store appetitt på tørrfisk kan delvis skyldes fastepåbud, der fisken fra nord kunne erstatte forbudt kjøtt.

9 Reddet av krig
Fra 1899 til 1911 ble halvparten av Bryggen sanert. Planen var at resten også skulle rives, men planene ble først stoppet av 1.verdenskrig, så bybrannen i 1916 og deretter 2. verdenskrig. I 1955 brant halvparten av det som stod igjen av Bryggen.

10 Fredet og folkerik
Bryggen ble først fredet i 1927, men det hindret ikke diskusjon om riving både før og etter 2. verdenskrig. I 1979 kom Bryggen med på Unescos verdensarvliste. I dag er Bergens identitetsmerke også byens største turistattraksjoner. I 2004 ble det satt opp digitale telleapparat, som viser at over en million personer årlig tar turen inn i Bergens vugge.

 

Bryggen i Bergen er det eneste bygningsmessige minnesmerket som er bevart etter hanseatene i Europa

Bryggen i Bergen er det eneste bygningsmessige minnesmerket som er bevart etter hanseatene i Europa. Foto: Thinkstock

Vil du vite mer om hanseatisk historie? Les denne artikkelen.

Facebook